Borettslaget har internettilkobling  over fiber. Det er inkludert en hastighet på 1000/1000 Mbps i husleien. Avtalen er med OBOS OpenNet AS.

Tips for å fikse problemer med internett

Her finner du noen enkle tips for å fikse problemer med internett i leiligheten din. Både hvis det er borte, og hvis det er tregt.

Hvis nettet er helt borte

Før du ringer OBOS OpenNet (eller poster på Facebook-siden): ta en restart av både den trådløse ruteren din og fiber-boksen din.

Sjekk hastigheten på internett med kabel rett fra fiberboksen (den grå). Hvis hastigheten er riktig fra fiber-boksen er det noe feil hjemme hos deg, og ikke hos OBOS OpenNet.

Tips for hva du kan gjøre med dette kommer lengre ned.

Kundeservice til OBOS OpenNet

Telefon: +47 21 01 61 50
E-post: service@opennet.no

Slik sjekker du for feil, kort oppsummert

  • Sjekk først om ansvaret ligger hos deg, eller hos OpenNet (mål hastighet direkte med kabel fra fiberboks).
  • Restart (skru av og på) både fiber-boks og trådløs ruter.
  • Oppdater firmware på ruter
  • Prøv å forbedre signalet ved plassering av ruter, og skifte kanal.
  • Ny ruter eller repeater kan hjelpe, men test andre ting først.

Hvor kan problemet ligge?

Mange opplever at hastighet på nett varierer kraftig, eller til og med at nettet “blir borte”. Dette kan ha en rekke forskjellige årsaker, ofte ligger ansvaret hos deg selv, men noen ganger er det ISP (OpenNet) sitt ansvar.

ISPer “overbooker” nesten alltid linjer, fordi man sparer enormt mye penger på det, og det er heller aldri behov for at alle abonnentene bruker all hastigheten de betaler for samtidig. De fleste abonnenter bruker bare en bitte-liten prosent av sin kapasitet i løpet av et døgn, men forbruket går i topper (spikes). Dette er helt normalt, alle leverandører gjør dette. Men det kan bli “trangt på linja” hvis alle abonnenter plutselig skal ha tungt innhold samtidig (f.eks hvis alle skal strømme HD video fra Netflix/HBO/NRK når de kommer hjem fra jobb). Nå skal ikke dette skje så ofte, og vi skal være relativt godt dimensjonert her på ‘haugen. Man kan likevel godt merke at man får bedre hastighet på enkelte tidspunkt på døgnet.

Det kan være en rekke tekniske forhold som spiller inn som er leverandøren sitt ansvar, men disse trenger ikke vi å bry oss om her. Det kan også skje ting med hastigheten som har med hvordan informasjonsstrømmen administreres og styres fra for eksempel OpenNet. Dette er ting som ligger utenfor blokka her. Det kan også hende at linjer blir brutt ved for eksempel veiarbeid.

Som regel vil problemet være i din egen leilighet eller på grunn av naboene dine, og dette kan du sjekke selv, og gjøre noe med.

Sjekk om hastigheten inn til deg er riktig

Det aller første du bør gjøre er å måle hastigheten din fra fiber-boksen (den som står fast på veggen), og det er viktig du kobler PC direkte til fiber-boksen med en nettverkskabel og skrur av wi-fi på PCen mens du måler. Dette er for å finne ut om feilen ligger utenfor leiligheten (da er det OpenNet sitt ansvar) eller inne i leiligheten (ditt ansvar).

En nettverkskabel ser slik ut: http://bit.ly/2uL8Jxd

Nyere laptoper fra Apple er så tynne at de ikke har plass til en inngang for de gamle nettverkskablene, da trenger du et slikt Thunderbolt til Ethernet adapter: http://bit.ly/2tPtofg

Du kan måle hastigheten med for eksempel disse verktøyene:

Spiller du spill fra f.eks Playstation eller PC som er multiplayer er det veldig viktig med lav “Ping” (reaksjonstid på din tilkobling), så sjekk også denne når du tester og ikke bare hastighet opp og ned. Når det gjelder Ping-verdi bør den være så lav som mulig, og den bør være under 10ms (gjerne 1-2ms med kabel).

Pleier du å strømme innhold som f.eks Netflix, kan du også teste med denne:

Fast.com tester ved å streame tilfeldig innhold direkte fra Netflix, man kan da sjekke at ISP ikke nedprioriterer streamingstrafikk (bandwidth throttling), men den går ikke høyere enn ca 150Mb/s.

Det er lurt å måle hastighet med flere verktøy, men ikke samtidig.

Får du IKKE normal hastighet direkte fra fiber-boksen kan du slå den av/koble ut strøm, vente i 10 sekunder, og skru den på igjen. Hvis du da ikke får normal hastighet i løpet av noen minutter (fortsatt direkte fra fiber-boks), kan du ringe OpenNet.

Hvis du får den hastigheten du forventer direkte fra fiberboks, men ikke på det trådløse nettverket, er alt i orden helt fram til leiligheten din (pluss-minus 10% i avvik er helt normalt). Da er det ikke OpenNet sitt ansvar, men noe du må fikse selv.

Hvordan få bedre hastighet

Her er ting du kan gjøre for å bedre hastigheten. Test hastigheten etter hver ting du prøver, slik

at du finner ut hvor problemet ditt ligger.

Restart din trådløse ruter

Dette løser problemet i 80% av tilfellene. Trådløse rutere trenger en omstart en gang i blant.

Sjekk at firmware på din trådløse ruter er oppdatert

Oppdateringer kommer med ujevne mellomrom. Har du ruter fra Apple går du bare inn på appen Airport Utility, hvis ikke må du følge anvisningen til din spesifikke ruter. Ofte vil det si å taste ruterens IP adresse inn i en nettleser, men mange fabrikanter som for eksempel ASUS har egne applikasjoner for dette. Hvis du ikke har bruksanvisning lengre så bruk Google og søk på din modell.

Sjekk plasseringen av din trådløse ruter

Dette kan ha enormt mye å si, spesielt i et hus med betongvegger. Den trådløse ruteren bør plasseres sentralt i leiligheten, eller i det rommet der du oppholder deg mest (sannsynligvis stuen). Ruteren bør helst plasseres slik at man ser den, og ikke på gulvet. Prøv deg fram, for eksempel sett den oppå en bokhylle og se om det hjelper. Plasser aldri ruter i nærheten av mikrobølgeovner. Det finnes en rekke guider på nett for dette (se også link i kommentarfelt).

Skift kanal på din trådløse ruter

En ruter sender data via radiobølger, og når flere rutere konkurrerer med å sende datapakker på samme kanal samtidig kan det gå tregt. Dette kan veldig lett skje når man er omgitt av leiligheter på alle kanter hvor alle har trådløse rutere som konkurrerer seg imellom (jeg “ser” rundt 20-30 trådløse nettverk fra min leilighet). Vanligvis skal ruteren din finne ut av dette og velge den mest gunstige kanalen automatisk, men det kan være verdt et forsøk.

Kjøp ny trådløs ruter

Hvis du har hatt ruteren i mange år er den kanskje moden for utskifting. Teknologien utvikles stadig, og hastigheter og forbruk av data øker også hele tiden. Ruteren bør i det minste være “dual-channel”, og støtte standarden 802.11n (se etter bokstav “n” på slutten). Men sjekk gjerne andre ting på listen før du bruker penger på dette. Har du andre Apple-produkter vil en Airport Extreme være enkel å administrere, men det finnes mange andre produkter der ute. Akkurat hvor avansert/dyr modell du ønsker vil nok variere fra person til person, søk på nett etter omtaler og ‘best i test’ artikler fra det siste året: http://bit.ly/2gWBpOz

Forleng nettverket ditt

Hvis du får god hastighet i et rom, men ikke i et annet rom, kan du forlenge det trådløse nettverket ditt med en “repeater”. Bruker du allerede Apple og Airport Extreme eller Time Capsule kan du kjøpe en Airport Express: https://www.apple.com/no/airport-express/

Det finnes også mange andre alternativer: http://bit.ly/2tpxAmp

Informasjonskanaler

Ebrl.no

Nettsiden inneholder både generell informasjon om borettslaget, formelle dokumenter, praktisk informasjon, samt løpende informasjon til beboere om prosjekter, styrets arbeid og mer.

Borettslagsavis

Borettslaget gir ut internavisa Ener’n flere ganger i året. Dette er en informasjonskanal fra styret til beboerne, både for at beboerne skal bli holdt orientert om hva som foregår i borettslaget og i nærmiljøet. Send gjerne med innspill til hva du vil lese om – eller skrive om til styret. Her finner du både siste og tidligere utgaver av Ener’n.

Facebook

I tillegg til nettsiden har vi opprettet en åpen side for borettslaget på Facebook. Siden er til for å gi et innblikk i hvordan vi har det i Enerhaugen borettslag. Det er også opprettet en lukket gruppe for borettslagets beboere som gir en utvidet mulighet til å utveksle meninger, ideer, invitasjoner og så videre med hverandre. Bli medlem og delta i diskusjonen.

SMS-vasling

Du kan også melde deg på SMS-varsling om diverse viktig informasjon.

Oppslag i inngangspartiet

I inngangspartiet til hver blokk er det en digital informasjonstavle (infoskjerm). Det er lurt å følge med på disse. Her kommer forskjellig praktisk informasjon, varsler om arbeider og innkallinger. Du kan også legge ut informasjon til dine naboer ved å følge instruksjonen på skjermen eller lese mer i denne artikkelen.

Sikkerhet – vektere og kamera

Vektertjeneste

Borettslaget har en avtale om vektertjenester fra Nokas. Vektere går to runder i borettslaget hver kveld/natt for å sjekke at dører og vinduer er forsvarlig låst og lingende. Dersom du har behov for å tilkalle vekter, ring 907 84 680 (24 timer i døgnet bemannet).

Vekterne inspiserer alle fellesarealer, inkluldert utvendig kontroll av alle bygninger med tilsyn av dører vinduer og porter. Vekterne kontrollerer også alle oppganger, dører til tak, garasjeanlegg, vaskerier, boder og fellesarealer som hører til disse. Vekterne sjekker at det er ro og orden i bomiljøet og bortviser uvedkommende. Ved avvik fra en normalsituasjon vil vekter aksjonere i henhold til instruks og påse at ro og sikkerhet gjenopprettes. Vekter skal også sjekke parsellområdet bak kirken og i Smedgata 32.

Kameraovervåking

Borettslaget har kameraovervåking ved inngangene. Datatilsynet har regler rundt slik overvåking, og disse er vi nøye på å følge. Det er derfor kun et fåtall som har tilgang på disse opptakene. Vi har én hovedansvarlig i styret, og et par styremedlemmer som kan bistå ved behov. Opptakene slettes automatisk etter sju dager. Fra tid til annen får vi forespørsler fra beboere om å få se opptak. Dette kan det være forskjellige årsaker til, men generelt avslår vi dette. Ved større saker får vi en henvendelse fra politiet, og leverer da opptaket direkte til dem.

 

Grilling

Borettslaget har to fellesgriller for beboerne, én mellom Enerhauggata 5 og 7 og én foran Smedgata 34. Disse grillene står ute hele året, og er samme type som etter hvert er vanlig på rasteplasser og lignende. Du kan grille mat for opptil 18 personer på en slik grill. Det er i tillegg en bålpanne mellom Enerhauggata 5 og 7.Bruksanvinsing for grillen

Du må ta med grillkull og tennvæske for å bruke grillen. Den er enkel i bruk, og enkel å rengjøre. Litt verktøy for å rengjøre og fikse opp henger på siden av grillen.

Rydd opp ordentlig etter deg både på grillen og i området rundt grillen, så blir det hyggelig både for dem som ser på grillområdet fra stua, og for de neste som skal bruke grillen. Børst ren både den nederste og den øverste risten på grillen etter bruk.

Bruk heller fellesgrillene enn engangsgriller. Fellesgrillene er bedre for miljøet, og gir deg mye bedre grillresultat. Hvis du er så teit at du skal bruke engangsgrill, sett den på steinhellene og ikke på plenen.

NB! Husk at engangsgriller som fremdeles er varme IKKE skal kastes i søppeldunken ute eller i søppelsjakten!

Grill mellom E5 og E7

Hvis du som andelseier skal leie ut hele eller deler av boligen din er dette regulert i borettslagsloven og av borettslagets egne vedtekter. Ny borettslagslov trådte i kraft 1.1.2020, hvor det blant annet ble lovfestet at andelseiere har rett til kortidsutleie inntil 30 dager pr år.

Regler for å leie ut hele boligen

Korttidsutleie inntil 30 dager pr år:

Fra og med 1. januar 2020 gjelder nye regler for korttidsutleie i borettslag. Andelseier har rett til å kunne leie ut hele boligen inntil 30 dager pr år, enten delt eller sammenhengende. For utleie inntil 30 dager pr år er det dermed ikke nødvendig å søke om bruksoverlating via OBOS. Grensen på 30 dager pr år er absolutt, og kan ikke overstiges. Dette vil typisk være utleie via airbnb eller tilsvarende.

Styret i Enerhaugen borettslag ønsker av sikkerhetsmessige årsaker å få beskjed om kortiddsutleie med informasjon om tidspunkt for utleie samt navn på leietaker. Dette gjøres pr epost til styret@ebrl.no.

Andelseier står ansvarlig overfor borettslaget ved utleie. Dette betyr at andelseier skal påse at husordensregler, stilletider og liknende følges av leietaker. Videre er det andelseier som står ansvarlig ved eventuell skade på borettslagets fellesarealer eller andre andelseieres boliger.

Utleie over 30 dager pr år:

Du må sende en søknad for å kunne leie ut hele leiligheten din. Dette kalles også bruksoverlating eller fremleie.

Skjemaet du fyller ut sender OBOS videre til styret. Styret må godkjenne leietageren og kan avslå søknaden dersom det foreligger omstendigheter ved leietager som gjør at avslaget fremstår som saklig. Dersom styret ikke godkjenner leietageren kan du søke om å leie ut til noen annen. Styret ønsker og har også krav på at andelseier oppgir en grunn for behovet for fremleie. Utleie reguleres både av borettslagsloven og av våre egne vedtekter. Andelseier betaler selv gjeldende gebyrer til OBOS for behandling, registrering og oppfølging av søknader om bruksoverlating.

Leie ut deler av boligen samtidig som du som er andelseier bor der

Du kan fritt ta opp i husstanden og ellers leie ut deler av boligen din samtidig som du som er andelseier bor der, uten godkjenning av styret. Du er ansvarlig for at leietagerne dine følger husordensreglene.

Du kan leie ut rom via Airbnb eller tilsvarende ordninger uten å søke styret så lenge du selv bor i leiligheten når rommet leies ut.

Utleie etter spesielle regler

Etter borettslagsloven er det særlig fire forhold som gir deg som er andelseier en utvidet rett til utleie. Dette kalles gjerne overlating av bruksretten med særlig grunn. Hvis dette er regler som det er aktuelt for deg å bruke, er det viktig at du spesifiserer dette i skjemaet du sender inn til OBOS.

Dette er de fire forholdene:

  1. Når andelseieren er en juridisk person, det vil si et privat eller offentlig selskap, ikke selv bor i boligen og hvor fremleie er en del av avtalen med borettslaget.
  2. Andelseieren skal være borte midlertidig og fraværet skyldes tungtveiende grunner, eksempelvis arbeid, utdanning, sykdom osv. Det er ingen tidsbegrensing eller krav til botid. Bestemmelsen forutsetter at fraværet er ment å være midlertidig, dvs. at andelseieren har til hensikt å flytte tilbake.
  3. Når bruken skal overlates til andelseierens nærstående – dvs. ektefelle, foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn og fosterbarn og ektefellens foreldre, besteforeldre, barn og barnebarn.
  4. Bruksretten overlates til noen som etter ekteskapsloven eller husstandsfellesskapsloven har rett til dette, enten en slik rett følger av en rettslig avgjørelse eller av avtale.

Fremleie av garasjeplass er ikke tillatt

Dersom du har garasjeplass og skal fremleie leiligheten din, må du ta kontakt med garasjeansvarlig. Vanligvis må du si opp plassen, men i helt spesielle tilfeller kan det være mulig å få fremleie til garasjesøkere i borettslaget til selvkost.

Forsikringen til borettslaget dekker bygningene og fellesareal. Den dekker også veggfast utstyr, godkjente bygningsmessige tilleggsinnretninger og forbedringer i den enkelte bolig. Avtalen omfatter også en skadedyrsforsikring.

  • Forsikret hos Protector Forsikring ASA. Polisenummer: 1680824-1.1
  • Melding om skade meldes til Protector Forsikring med kopi til styret.
    skade@protectorforsikring.no. Husk kopi til styret@ebrl.no
  • Vakttelefon Protector: 24 13 18 88
  • Andelseier må selv regne med å betale egenandelen på kr 10.000.
  • Hver enkelt andelseier må i tillegg ha innboforsikring som dekker innbo og løsøre.

Oppstår det skade i leiligheten, skal andelseier sørge for å begrense skadeomfanget mest mulig og prøve å kartlegge årsaken til skaden. Er flere leiligheter berørt, noter hvordan berørte andelseiere kan kontaktes og opplys om dette når skaden meldes til Protector Forsikring. Husk å sette styret@ebrl.no på kopi.

Felleskostnader

Felleskostnadene dekker blant annet: Vedlikehold og rehabiliteringer av bygningsmassen og uteområdene, bygningsforsikring, kommunale avgifter, fyring, renhold, ansatte og nedbetaling av fellesgjeld (renter og avdrag).

I tillegg krever borettslaget inn månedlig som egen betalingskategori TV/Bredbånd.

Fellesområder inne

Med fellesarealer menes oppganger, trappehus og korridorer.

I henhold til brannforskriftene og husordensreglene er det ikke tillatt å sette fra seg noe i fellesarealene. Det gjelder både sykler, barnevogner, kjelker og andre eiendeler. Fellesarealene er våre rømningsveier som vi ikke må blokkere. I tillegg vil renholdet i borettslaget bli bedre når fellesarealene har rene flater.

Energimerking av bolig

Det er obligatorisk med energimerking av alle boliger ved salg eller utleie. Det er boligeier som er ansvarlig for å energimerke boligen når den skal selges eller leies ut.

Energimerket viser hvor energieffektiv boligen er og har en karakterskala fra A til G, hvor A er best. Du energimerker din bolig enkelt og gratis påEnergimerking.no. lnnlogging skjer ved hjelp av MinID.

På bakgrunn av opplysningene som legges inn om boligen, utstedes det en energiattest med et energimerke som skal legges fram ved salg eller utleie.

Eldre boliger vil i all hovedsak få en lav karakter, noe som også gjelder boligene i vårt borettslag.

Før du starter energimerkingen kan det være lurt å ta en titt på denne videoen som viser hvordan du gjennomfører merkingen.

Informasjon du trenger til energimerkingen:

Se for øvrig oversikt over ofte stilte spørsmål på energimerking.no

Dyrehold

Vi er et dyrevennlig borettslag og dyrehold er tillat, men i henhold til husordensreglene skal det ved anskaffelse av hund meldes ifra til styret.

Det er også viktig at beboere har et bevisst forhold til det å ha et husdyr i borettslaget. Med dette menes at eier er ansvarlig for at sitt/sine husdyr ikke er til sjenanse for naboer eller volder disse ulempe. Regler for dyrehold kan leses om i husordensreglene.

Alle som har hund skal fylle ut dette skjemaet. Reglene for hundehold, slik det fremgår av egenerklæringen, gjelder alle med hund.

Dører

Etter at det ble vedtatt endring i vedtekt på generalforsamling våren 2015 er ansvaret for utskifting av ytterdører til leilighetene andelseiers ansvar. I 2015 – 2017 ble alle leilighetsdører fra 1960-tallet skiftet ut.

Alle korridordører og inngangsdører til blokkene ble skiftet ut i 2012 og nytt lås- og nøkkelssystem ble installert i 2014.

Brannsikringsutstyr

I følge forskrift om brannforebyggende tiltak og branntilsyn, skal alle leiligheter ha minst én godkjent røykvarsler, samt manuelt slokkeutstyr i form av enten skum-, pulverapparat eller brannslange. Slokke- og varslingsutstyr skal følge med leiligheten ved salg.

Det er du som beboer som har ansvar å kontrollere at det utleverte utstyret i leiligheten er i orden. Dersom utstyret er defekt, må du si fra til styret.

Det er borettslagets ansvar å anskaffe og montere utstyret i fellesarealene.

Boder

De aller fleste leiligheter har bod i kjelleren. Hver bod skal være merket med leilighetsnummer.

  • Det er ikke lov å lagre brannfarlig materiale i bodene
  • Innbrudd kan skje. Ikke oppbevar verdisaker i boden
  • Hver leilighet har også et låsbart skap/bod i det tidligere kjølerommet
  • Beboere som ikke har fått overlevert nøkler til hengelås fra tidligere eier, kan ta kontakt med vaktmester som kan hjelpe med å åpne boden

Det er ikke lov å oppbevare løse gjenstander i fellesarealet utenom de låsbare bodene. Løse gjenstander kan bli fjernet av vaktmester uten varsel.

Ekstra boder

Borettslaget har bygget 16 ekstra boder i et tidligere bomberom i Enerhauggata 5. En av begrunnelsene for å bygge disse var at leilighet 8-14, alle i nr. 5, ikke har bod. Disse leilighetene har derfor fått førsteprioritet på leie av ekstra bod. Bodene er en del mindre enn de vanlige bodene.

Leieprisen er kr. 150,- pr. måned, og det tilkommer engangsavgift til Obos på kr. 646,- for registreringsarbeidet.

I tillegg er det ett rom i henholdsvis Enerhauggata 3,5,7 og i Smedgata 34 som leies ut til hobbyaktiviteter. Pris kr. 200-300 pr. måned. Alle boder/rom er for tiden utleid og det finnes en venteliste.

Ansvarlig for all utleie av boder/hobbyrom er Eivind Åse. Se kontaktsider for mer informasjon.

Avtrekksvifter

Kun avtrekksvifter med omluft og kullfilter er lov, mens avtrekksvifter med utluft ikke er lov. Det er ikke tillatt å føre luft fra avtrekksvifte inn i ventilasjonskanalene i bygget.

Vi gjør oppmerksom på at i leiligheter med en luftekanal på kjøkkenet som tilsynelatende går ut til fasaden, føres denne direkte inn på naboens balkong. Denne skal derfor heller ikke kobles til avtrekksvifte.

Avfall og kildesortering

Det finnes søppelsjakt i hver etasje for kasting av restavfall, matavfall og plastemballasje. Det er stor fallhøyde i sjaktene våre, så sørg for at du pakker søppel godt slik at det ikke forårsaker gris og søl når det kommer ned til bunnen av blokka.

Matavfall

Bruk en grønn avfallspose, knytt den godt og kast den i søppelsjakten. Grønne poser får du gratis i nærmeste dagligvarebutikk.

Tørr, ren plast

Bruk blå avfallspose til ren og tørr plastemballasje, og kast den i søppelsjakten. Plastavfall som ikke er rent skal i restavfallet. Blå poser får du gratis i nærmeste dagligvarebutikk.

Vanlig, tørt husholdningsavfall

Søppelet må pakkes godt inn, helst i dobbelpose hvor utsiden er hvit (vreng posen).

Glass/metall

Det er oppstilt glasscontainere flere steder i nærmeste omegn: Sørli plass, ved Tøyen T-banestasjon, Grønland Torg og i Borggata v/ Grønland Politistasjon.

Aviser, blader, papp og papir

Papircontainere er oppstilt utenfor inngangen til alle blokkene. Tømmes ukentlig.

Klær

Frelsesarmeen har oppstilt container for brukte klær i Borggt.2.

Storsøppel som møbler, byggeavfall, juletrær o.l.

Skal aldri lagres i fellesarealene og vil i så fall bli kjørt bort på eiers regning. Ved spesielle behov, kontakt vaktmestrene for hjelp til midlertidige løsninger.

Containere

Containere for å kaste større gjenstander stilles opp ved alle blokkene med ca. 2 måneders mellomrom. Sjekk datoer for når det er container ved å følge denne lenka eller se oppslag i oppgangen din.

Det er også mulig å levere avfall på Kampen minigjenbruksstasjon eller Grønland/Tøyen mobile minigjenbruksstasjoner.